En hammer er ikke bare et verktøy!

50 K is; tilbake på blogen

Det er noen dager siden sist. Og siden sist har det vært arrangert finalen i det som kanskje har vært årets arrangement innen norsk motocross. Når jeg bruker mer enn det en hjernecellen som kjører rullestol, så er jeg overbevist om at det er det beste arrangementet i år i Norge.

Med all respekt for andre arrangører, det er bare det at denne arrangøren traff spikeren en del bedre i år. La oss snakke om hammere og hva den kan brukes til. Og hvordan noen kan bruke en skikkelig bra hammer. I stedet for å hamre og hamre, samtidig som spikeren ikke treffer planken, så skaffer noen seg en real hammer.

Denne hammeren var det flere som var med å utvikle. Den ene ville ha en hammer som så fin ut, den andre ville ha en som var enkel å manøvrere, den tredje ville ha en som var lett tilgjengelig og den fjerde ville ha en hammer som folk ville huske i ettertid. Den femte personen som ble med investering ville ha en hammer som folk ville kjøpe.

Hammeren skulle brukes i en snekrekonkurranse mot de andre drevne snekkerne i landet, så den måtte funke. Hvis ikke hadde de investert en masse tid og penger i noe så ble ansett som mer en skrytedings enn noe man hadde bruk for.

Da de begynte å spikre var det ikke like lett. Hammeren bommet og var tung, derfor måtte de endre på designet. Etter flere runder på tegnebrettet prøvde de igjen. Den (hammeren) var mye bedre, men fortsatt manglet de litt for at de skulle vinne den konkurransen.

Noen uker senere hadde de fem investorene snakket med andre hammerspesialister. Noen av dem viste hvordan de skulle markedsføre denne saken. En visste hvordan man kunne fortelle publikum på snekrekonkurransen enkelt og kjapt hvordan denne saken fungerte.

har ikke blitt no kjøring på meg siden shakedown. satt demperene inn til tuning hos esp1 teck som motox ga som gave til meg men esp1 ringte meg å sa han kan heller gi meg en nice pris på no wp dempere.så nu venter jeg bare på de nye grom demperene mine å stock greian at man får kjørt litt før snøen kommer er helt hvit på fjellan her nu så det er vel max 2 uker igjen av sesongen her oppe.blir en dyr sykkel det her blir vel å koste meg rundt 200 lapper ca

Dette kommer til å være en av få news jeg skriver her, men fikk lyst til å skrive litt tull så her kommer det. Foresten kan skrivefeil forekomme siden jeg ikke skriver på word først. Hva som skjer? Blir en del kjøring på jordet hjemme, harver hver dag før jeg kjører så sporene blir prima på slutten av dagen. Har to SM igjen av sesongen før jeg tar men hvertfall 2 uker uten noen trening. Det skal bli utrolig deilig å bare slappe av og trene på å skyte med den nye bue jeg kjøpte i dag =D sweet. Har ikke akkurat maks å prate om nå om dagen, men skjekk ut www.jagmx.com så får du med deg all dritt slenginga fra gutta fra Ås.

peace out

Nå om dagen er det ikke stort å gjøre. Sesongen er over å jeg ligger pal på sofaen å venter på at sårene skal gro.

Var innom Nimi sykehus en tur sist torsdag(25.9.08) å jorde et såkalt kirurgisk ingrep på vestere kne. Dvs opererte fremre korsbånd.

Som de fleste sikkert har fått med seg så hadde jeg ett lite uhell ca mitt i sesongen i år.

Det var torsdag formidag 25 juli på Herning Raceway uhellet sjedde. De som har hvert der vet hvor fort det går på denne banen, å det går ikke spesielt mindre sakte opp mot den såkalte "vm" svingen med tribunen rundt.

Jeg hadda det sykkelen greide oppover bakken å litt til inn mot svingen. Ca halveis i svingen måtte jeg ut å vifte med innerbeinet å tredde det gått nedi den svarte Herning sanda. Jeg holdt gassen å tok svingen kansje litt for brått for nor jeg skulle spa benet ut av sanda og opp på fothvileren igen så kjente jeg bare benet forsvant ut av ledd. Da var det meste av håp ute så jeg slapp sykkelen å satsa på det beste.

Jeg ga totalt faen å jikk framlengs ut av svingen å rulla rundt bortover sanda. Fikk stabla meg på bena for å sjekka at alt var på plass. Mer eller mindre lettet over at det "bare" var kneet som hadde ryki sank jeg sammen og åle meg bort i grøfta.

Fattern kom kansje ikke helt uventet "løpende" hysterisk nedover fra tribunen, viftende med alle mulige slingrete kropsdeler og skreik og skråla som om værde skulle gå under hvert øyeblikk

Jeg fikk overbevist han om at jeg ikke var dævv å kroppen var sån nogenlunde på plass. Han og guttorm fikk stabla meg på beina mens Kirzo sveiva i gang sykkelen igjen. Jeg åla meg opp på sykkelen å fikk putra meg bort i depoet.

Rakk akurat å svælje noen smertestillende før sykebilen kom. Det ramla noen småbrisene dansker ut av den gulgrønne postbilen de kjørte. De vaka bort til meg å prata litt rart og fikk tilslutt på en merkelig måte overtalt meg til at det var helt greit å stroppe meg fast i en stygg planke med jul på å slenge meg baki den halv dævve postkassa med 4hjul de kalte bil

Jaja da var vi på vei til sykehuset, lå baki der å slang med de 2 sterkt berusede danskene siklene over meg. tror det hadde gått ca et halvt kvarter før hun ene gævla ut at hun hadde fott øye på en ælj utafor og vi måtte stoppe bilen så hun kunne kælve ut å rope på den...joa bilen stoppa den å den fæle gurglene "sykepleieren" vælva ut å ropte av full hals...han andre kælven som satt igne mente hun var lærling å ikke var vant til å sitte baki sykebine enda...hmm jeg antok hun ikke har hvert så drita baki en bil i 140 km/t bortover en veg som er så dumpete som en maltraktert cross bane på sitt verste enda.

Vell fremme på sykehuset fikk de pælma meg opp på rønket boret. 20 min senere fikk de konstantert at det ikke var noe brudd så de glisa å skåla for det.

Men klokka var ikke mer en 13;35 på formidagen så de hadde vel ikke rukket å bli så tåkete i blikket enda at de inså at det var en grunn for at det var så vondt og hovent så de prata litt mer rart sammen å konstaterte at jeg hadde nok ryki no, så jeg fikk en skinne på kneet så jeg ikke fikk bøyd det så mye. De ba meg ta MR nor jeg kom hjem for det hadde ikke de kapasitet til å gjøre der og da. Klokka bagynte å bli mye og de hadde mange andre pasienter å sjenke før de skulle hjem for dagen.

Et par dager senere var vi på vei hjem å jeg ringte Nimi med en gang å ba om Mr snarest mulig. 2Uker senere kom resultatene. Det ble konstanert korsbånd brudd.

Da var det bare å følge treningsplanen jeg alerede hadde fått å vente på operasjonen som var 1-1/2 månde senere.

Nå er jeg endelig operert for akurat en uke siden i dag. Smerten begynner å bli litt mindre å om 2 månder og 3 uker får jeg lov å begynne å trene styrke igjen. Om 6 månder får jeg lov å begynne å kjøre igjen...hipp huraa....=/ yeye shit happens...